Uke 13, Informasjonskompetanse 3

Jeg valgte nettstedet om Martin Luther King til denne oppgaven. Denne nettsiden kan i utgangspunktet virke troverdig. Jeg googlet Martin Luther King og fikk opp denne siden som nummer fire i rekken av nettsteder som omhandler denne mannen. Overskriften på denne siden er "A true historical examination" og første setninge er "The truth about Martin Luther King" videre fortsetter det med: "A valuable resource for teachers and students alike." Så dette kan se ut som en side man kan tenke seg å bruke i skolesammenheng om man skal skrive en oppgave om Martin Luther King Jr.

Tror jeg fint kunne overbevist en gruppe elever om at denne siden er en grei side å bruke i en slik sammenheng. Den ser troverdig og seriøs ut ved første øyekast.

Når jeg går ned på siden og sjekker ut hvem som står bak denne, finner jeg ut at det er en gruppe som kaller seg Stormfront. Og hvem er så dette? Jo ved å sjekke litt nærmere viser det seg å være en gruppe hvis slagord er: White pride world wide. Her lukter det rasisme lang vei! De ønsker nye medlemmer velkomne og skriver videre at de er et fellesskap som består av hvite nasjonalister. De har tilknytning til både Ku Klux Klan og amerikanske nynazister ( Erdal     2011).

Her ligger det flyers som kan lastes ned og som det oppfordres til å dele ut på skolen. Disse er fulle av rasistiske utsagn. Og linken har den uskyldige overskriften: "Bring the dream to life in your town!

Under denne overskriften hvor det nok bevist er brukt ordet dream, tenkte i hvert fall jeg at det skjulte seg et budskap i Martin Luther King sin ånd, og ikke det stikk motsatte.

Hele denne siden er gjennomsyret av rasisme og er så langt i fra alt hva Martin Luther King stod for som det kan gå an å komme.   

Ved å vise elevene hva som skjuler seg bak en ved første øyekast så uskyldig og troverdig side, vil jeg tro det vil gjøre dem mer oppmerksomme i framtiden når det gjelder å være kritiske og skeptiske til sider de finner ved å google et emne eller navn. De vil nok sjekke hvem som står bak en side mer enn tidligere vil jeg tro.

________________________________________

Kilder:

Erdal, I.J. (2011) Informasjonskompetanse 3 - DKL 102 våren 2011. Høgskulen i Volda: Publisert som PDF I LMS

Uke 12, Informasjonskompetanse 2

Etter å ha lest en del i Hareboes "Norskboka" , Richardsons "Blogs, Wikis and Podcasts" og leksjonene om Informasjonskompetanse, følte jeg meg klar til å opprette et informasjonsnav ved hjelp av Netvibes. 
Etter det jeg nå har lest virker det som et nyttig redskap å bruke både privat og i jobbsammenheng. Det er mange nettsider jeg er innom hver dag for å bl.a. sjekke oppdateringer og nyheter. Når jeg etterhvert kommer ordentlig inn i bruken av informasjonsnav og RSS, vil nok det bli tidsbesparende å bruke. Richardson skriver: "RSS is technology that will change your life, if you let it" (Richardson 2009 s. 72). Ut i fra et slikt utsagn så virker det jo som dette er ganske revolusjonerende. 


Da jeg fikk opprettet mitt eget informasjonsnav, rota jeg litt fram og tilbake mellom noen forskjellige dashboards. Jeg lurte litt på hvor jeg skulle legge inn det jeg lastet opp på siden.  Jeg lurte også litt på hvilken side var privat og hvilken var offentlig, men jeg fant etterhvert ut av det. jeg la da de sidene jeg lastet opp på en offentlig side. Jeg lagde forskjellige merkelapper for generelt, blogger, nyheter og studier til å begynne med. her kan jeg utvide etter hvert. Jeg la til studiebloggene til de jeg er på gruppe med. Jeg la også til lokalavisen vår og VG. Under generelt la jeg inn kalender, notisblokk, huskelapp og været. Under studier la jeg inn Høgskulen i Volda sin side, og de RSS-strømmene vi har lest om i leksjonene. Informasjonsnavet mitt kan du se her: mitt informasjonsnav

Det å ha et verktøy som gir oss muligheten til å begrense treffene i elevenes nettsøk  er en stor fordel. Jeg ser fram i mot å lære meg bruken av dette. Før vi presenterer dette for elevene er det viktig at vi behersker det selv, og Hareboe påpeker på at vi skal bruke litt tid på å sette oss inn i det. (Hareboe 2010).


___________________________________________________


Hareboe, L. (2010) Norskboka.no, 2. utgave. Oslo: Universitetsforlaget


Richardson, W. (2009) Blogs, wikis, podcasts, and Other Powerful Web Tools for Classrooms. 
California: Corwin Press

Uke 11, Informasjonskompetanse

Oppgave 2.
Professor Sugata Mitra startet et prosjekt, kalt "Hole in the wall". Han plasserte pcer i veggene, ute rundt i et slumstrøk i India. Her fikk de som bodde der prøve å bruke pcene uten opplæring. Han startet også et prosjekt hvor bestemødre i England gir opplæring til fattige barn i India via pc hvor de snakker sammen på engelsk.


Han viser også til en skole i Newcastle hvor elevene jobbet i grupper på fire og selv søkte på nett for å finne svaret på spørsmål som lærer stilte. En av elevene sa at hun følte seg eldre enn hun var når de jobber på denne måten. Mitra undrer seg over om dette er læring, han ser at elevene liker det, men lærer de noe? Han dro tilbake noen måneder senere og stilte samme spørsmål, og da måtte de jobbe individuelt, og alle klarte å svare på det. Han mente ut i fra dette at det er læring, lært på en annen måte ved hjelp av teknikk.


Er så denne måten å lære på forenelig med informasjonskompetansebegrepet?


Store norske leksikon definerer informasjonskompetanse slik: "en samling av ferdigheter som gjør en person i stand til å identifisere når informasjon er nødvendig, og som setter vedkommende i stand til å lokalisere, vurdere og effektivt anvende denne informasjonen. Opplæring i informasjonskompetanse gis ofte av bibliotekene." (Store norske leksikon u.å.)


Alle skrivekyndige kan i prinsippet produsere tekster på verdensveven. Derfor må elevene lære  seg å finne kvalitetssikrede kilder, og det kan i følge Tord Høivik skje på fire forskjellige måter i skolesammenheng: 
1. Ved å velge vevsteder av høy kvalitet når de søker på egenhånd
2. Ved å søke i kvalitetssikrede innganger til veven (emnekataloger, vevportaler)
3. Ved å bruke ressurser innenfor en kvalitetssikret læringsarena
4. Ved å bruke et skole - eller folkebibliotek - om nødvendig med personlig veiledning (T. Høivik u.å.)

Om elevene skal jobbe på den måten som ble vist i filmen vil jeg si det er en forutsetning at de har fått en opplæring slik som Tord Høivik skriver om. Vi kan ikke bare slippe de løs uten at de vet hvordan de skal finne fram til det de trenger på enklest mulig måte. Som det står i definisjonen skal en "være i stand til" for å inneha denne kompetansen, og det krever en viss kunnskap. For at man skal bli informasjonskompetent krever det opplæring. Kildekritikk er også en vesentlig del her, siden hvem som helst kan legge ut det de ønsker, så kan kvaliteten være deretter, og elevene må lære seg hvor de kan finne kvalitetssikret stoff om emnet de søker. Personvern og opphavsrett blir også viktig å fomidle til elevene, slik at de ikke ukritisk bruker det de finner av bilder og tekster. Når man skal jobbe på denne måten er det viktig at lærer har en god informasjonskompetanse før han eller hun skal lære elevene dette.  


__________________________________________________________



Kilder: 


Høivik, T. (u.å.) Fire veier til kvalitet [Internett] Tilgjengelig fra: http://www2.db.dk/dbf/2008/nr1/hoeivik.pdf (Lastet ned 17.03.2011)

Store norske leksikon (u.å.) Informasjonskompetanse [Internett] Tilgjengelig fra: http://www.snl.no/informasjonskompetanse (Lastet ned 17.03.2011)

Uke 10, Tenkeverktøy 2

Ja, så skulle jeg ta utfordringen da, og prøve meg på å klare nivå 3 i dataspillet Bridge Corstruction set! Jeg har ikke mye erfaring i dataspill, men vet jo at mange blir ganske "hektet" på dette, så jeg tenkte: Dette blir moro! De to broene som skulle bygges i Tutorial gikk forholdsvis greit. Så jeg satset friskt på nivå 1, og etter noen forsøk så holdt broa bilene som kom kjørende. Da var jeg klar for nivå 2, og så for meg at jeg snart kunne legge ut en melding i forum med en link til en ferdig bro i nivå 3. Men den gang ei... etter 54!!! brofall så gav jeg opp. Da kunne jeg ikke bruke mer tid på dette. Så nå har min respekt for de som konstruerer broer i den virkelige verden steget noen hakk :)
Jeg tenkte i utgangspunktet at dette kunne være et nyttig spill å bruke i undervisningen i 4. klasse. I naturfag, etter 4.trinn, teknologi og design, er to av kompetansemålene at elevene skal kunne:

• planlegge, bygge og teste enkle modeller av byggkonstruksjoner og dokumentere prosessen fra idé til ferdig produkt
• beskrive konstruksjoner og samtale om hvorfor noen er mer stabile og tåler større belastning enn andre

 Tidligere har vi konstruert broer ved å rulle papir til tynne ruller, satt de sammen med splitt-binders og satt de sammen, slik at de faktisk holder en murstein. Jeg tenke at det kunne være spennende og lærerikt for elevene å konstruere broer på pcen også. Men nå tenker jeg vel at dette nok blir litt i vanskeligste laget for 4. klassinger. Men vi kunne jo prøvd de tre første som jeg faktisk klarte, og det kan jo også hende at en 4. klassing klarer mer enn hva jeg fikk til også...


Forskning viser at når barn og
unge spiller, er de involvert og engasjert i komplekse læringssituasjoner (Forskning Viser 7)

Men forskerne har delte meninger når det gjelder bruk av dataspill i skolen. Noen mener dataspill vil gi relevante og sentrale bidrag i undervisningen, mens andre er mer kritiske til hvordan det kan tilføre undervisningen noe nytt (ibid).

Den amerikanske spillforskeren Gee mener at spilldesign har et klart potensiale i klasserommet og at unge som spiller lærer å forholde seg til dynamiske informasjonskilder i ulike medier gjennom spill (ibid).

Egefeldt-Nilsen mener at dataspill i undervisningen bør være et suplement og må gjøres relevant.

I Forskning Viser 7 blir det også pekt på to utfordringer ved bruk av dataspill i skolen og det er at de ikke må brukes som belønning og at det ikke skal være bare lek og underholdning (ibid).

For å lykkes med å bruke dataspill i undervisningen peker Forskning Viser 7 på følgende punkter. Det er viktig at:

Lærerne setter seg godt inn i de spillene som anvendes.
Spillene tilpasses elevsammensetning.
Spillene må brukes i henhold til uttalte læringsformål.
Det må være gode læringsrammer.
Spillene fungerer som læringsaktivitet i seg selv, og ikke som belønning i
forhold til tradisjonelle læringsopplegg.


Jeg synes det virker spennende å bruke dataspill som en del av undervisningen for å nå kompetansemål,  Jeg tror det kan gi elevene en ekstra motivason.

Så nå har jeg tre år på meg til å komme igjennom nivå to og tre i brobygging. Da går mine elever i 4. klasse og jeg kan veilede dem i konstruksjon av broer både med papir og på pcen :)

Om dette spillet skulle plasseres i Hutchings kube mener jeg at de som skal konstruere broer befinner seg i det øvre høyre hjørnet. Kreativ, kontrollerende, aktiv og forskende... Det var i hvert fall slik jeg følte meg da jeg jobbet med disse broene, helt til frustrasjonen over å se alle broene rase, tok overhånd...

_____________________________________
Kilder:

ITU (u.å.) Forskning Viser 7, Dataspill i skolen [Internett] Tilgjengelig fra: http://www.ituarkiv.no/filearchive/FV7.pdf (Lastet ned 09.03.2011)

UFD (2006) Læreplan i naturfag, kompetansemål etter 4. trinn [Internett] Tilgjengelig fra: http://www.udir.no/grep/Lareplan/?laereplanid=1099072&visning=5&sortering=2&kmsid=1099080 (Lastet ned 09.03.2011)

Uke 8, Geotagging

Jeg tok disse bildene da jeg denne uken var på vinterferie på Gran Canaria i strålende solskinn og 25 varmegrader :) Bildene er tatt på tre forskjellige steder. De er tatt på Amadores, i Puerto Mogan og i Tauritio. Jeg lastet bildene opp i Picasa, og geotagget dem ved å markere bildene som var fra samme sted og skrev inn de forskjellige stedsnavnene. Dette var veldig enkelt, da stedene kom opp med en gang. jeg brukte satelitt for å få stedfestet bildene så nøyaktig som mulig. Dette var artig! Jeg gjorde albumet offentlig. Nettalbumet kan sees her
Har også lagt bildene i Google earth
Laget også en film av bildene, der jeg hentet musikk fra cc mixter. Filmen kan sees i nettalbumet og er offentlig. filmen Jeg geotagget den , men det er kun ett merke som markerer området filmen er laget fra. her er ikke hvert sted markert.
Albumet er også  lagt i en Googleside som jeg har opprettet og kan sees her
_______________________________________________________

Dig cc mixter(u.å.) Instrumental music for film and video.[Internett] Tilgjengelig fra: http://dig.ccmixter.org/music_for_film_and_video?dig-lic=saf&dig-query=silent (Lastet ned 26.02.2011)

Uke 7, Digital arena

Det var spennende å lese om forskningen som var gjort om barn og unges mediebruk fra 1993- 2005 (Tønnesen 2007).
Det viser seg der at gutter og jenter bruker de digitale mediene på forskjellig måte. Jenter bruker mer chat enn gutter og guttene er mer opptatt av spill enn det jentene er (Ibid) Jeg spurte min 18 årige datter om hun hadde den oppfatningen om at det fortsatt er slik, og det hadde hun. Det viser seg også i denne undersøkelsen at jenter sender mer tekstmeldinger enn gutter. Guttene ringer i stedet for å sende meldinger (ibid). Dette var også min datter enig i at stemte med hennes vennekrets.

På tross av alle nye medier som har dukket opp så viser denne forskningen at tv fortsatt står sterkest (ibid). Ved siden av tv, er det pcen som gir mest prestisje. Det kan da bli slik at de unge velger pc fordi andre unge gjør det, og dermed viser sin tilhørighet i ungdomsmiljøet. Med pcen kan de gjøre individuelle valg i forhold til hvordan de vil bruke den. Tv er for de unge en selvfølge, mens en pc kan gi prestisje p.g.a. sin teknologi og sitt brukerpotensiale (ibid.).
Dataspill og tv-serier representerer en felleskultur som gir dem felles teksterfaringer og gjør dem mer like, mens de mer individuelt orienterte mediene gir de unge mulighet til å dyrke særinteresser og markere en personlig identitet (Tønnesen 2007). Det viser seg at jentene foretrekker spill som viderefører rolleleken, mens guttene foretrekker spill som viderefører politi -og røverlek (ibid).

I undersøkelsen er det ett nettsted som skiller se ut. Det er Blinksidene. Her kan de lage sin egen side hvor de presenterer seg selv og sender og mottar meldinger fra andre gjennom b-post (ibid.) De kan være med i interessegrupper og chatte med venner. Dette var før Facebook gjorde sitt inntog i Norge, så jeg vil tro om denne forskningen hadde vært gjennomført nå, ville det vært Facebook som hadde skilt seg ut som det dominerende nettstedet...

Det er i hovedsak tre sider som fascinerer de unge i medielandskapet.
1. Å oppsøke en større virkelighet, der følelsene er større, sterkere og tydeligere.
2. De fascineres av tekster de kan oppleve med flere sanser, blant annet lys, lyd, rytme, former og farger.
3. Sosial handling og deltakelse. De velger sosiale medier som gir prestisje i form av å høre til og være med. Dette øker fellesskapet med andre som gjør det samme. (Tønnesen 2007)

__________________________________________________

Tønnesen, E.S. (2007) Generasjon.com Mediekultur blant barn og ungdom. Oslo: Universitetsforlaget

Uke 6, IKT og tilpasset opplæring

Jeg har plukket ut to avsnitt fra den generelle delen av læreplanen. Disse fikk meg til å tenke på noe jeg selv har opplevd.
"Skolen skal ha rom for alle, og lærerne må derfor ha blikk for den enkelte. Undervisningen må tilpasses ikke bare fag og stoff, men også alderstrinn og utviklingsnivå, den enkelte elev og den sammensatte klasse." (UFD 2006, s. 12)

En god skole og en god klasse skal gi rom nok for alle til å bryne seg og beveges, og den må vise særlig omtanke og omsorg når noen kjører seg fast eller strever stridt og kan miste motet (UFD 2006, s. 12) 

Det var særlig "...blikk for den enkelte"(UFD 2006, s.12) og "...vise særlig omtanke og omsorg når noen kjører seg fast eller strever stridt og kan miste motet" (UFD 2006, s.12)

Når jeg leser dette, tenker tilbake på noe jeg opplevde for noen år tilbake. En elev strevde veldig med å skrive for hånd. Vi jobbet med å øve på sammenhengende skrift og så all skriving som verdifull trening på vei mot en funksjonell håndskrift. Og for noen var det nok nettopp det. Nevnte elev skrev maks to, tre linjer med nærmest uleselige tegn. Vi jobbet mye med han med forming av bokstaver og lydering av ord. Vi trodde han hadde vanskelig for å høre lydene i ordene når han skrev, og ikke visste hvordan han skulle skrive dem, og derfor ikke skrev noe. En dag satt denne eleven tilfeldigvis foran en pc og spurte om å få skrive. Dette var ikke i klasserommet, og det var heller ingen lærer til stede. Vedkommende som satt sammen med ham, lot han få skrive, og i løpet av veldig kort tid hadde denne eleven fylt en hel side med skrift, der han skrev om sine tanker rundt skolen... Dette arket ble gitt til meg kort tid etter, og fra den dagen hadde han en av skolens bærbare pcer på pulten sin, og skolehverdagen ble en helt annen for han. Nå ble det gøy å skrive. Han fikk da også gjøre leksene på pc. Urettferdig!!! sa de andre elevene. Nei, urettferdig er det å behandle alle likt. Da er historien om alle de forskjellige dyra som skulle ha en samme eksamen, fordi det var rettferdig, fin å fortelle. Eksamen var å komme til toppen av et tre. Der står det et ekorn, en fugl,ei skilpadde og en flodhest. Alle måtte jo få samme oppgave, siden det var mest rettferdig. Denne har jeg brukt mange ganger og den er noe elevene forstår. Etter en prat i klassen om dette, så var det helt greit. Denne eleven fikk en helt ny opplevelse av skriving, og en ny skolehverdag, takket være et digitalt hjelpemiddel. Så enkelt og så greit :)

____________________________________________

Kilder:

UFD (2006) Den generelle delen av læreplanen, tilpasset opplæring. [Internett] Tilgjengelig fra: http://www.udir.no/Store-dokumenter-i-html/Den-generelle-delen-av-lareplanen-bokmal/Post.aspx?pageNumber=25  (Lastet ned 10.02.2011)