Uke 11, Informasjonskompetanse

Oppgave 2.
Professor Sugata Mitra startet et prosjekt, kalt "Hole in the wall". Han plasserte pcer i veggene, ute rundt i et slumstrøk i India. Her fikk de som bodde der prøve å bruke pcene uten opplæring. Han startet også et prosjekt hvor bestemødre i England gir opplæring til fattige barn i India via pc hvor de snakker sammen på engelsk.


Han viser også til en skole i Newcastle hvor elevene jobbet i grupper på fire og selv søkte på nett for å finne svaret på spørsmål som lærer stilte. En av elevene sa at hun følte seg eldre enn hun var når de jobber på denne måten. Mitra undrer seg over om dette er læring, han ser at elevene liker det, men lærer de noe? Han dro tilbake noen måneder senere og stilte samme spørsmål, og da måtte de jobbe individuelt, og alle klarte å svare på det. Han mente ut i fra dette at det er læring, lært på en annen måte ved hjelp av teknikk.


Er så denne måten å lære på forenelig med informasjonskompetansebegrepet?


Store norske leksikon definerer informasjonskompetanse slik: "en samling av ferdigheter som gjør en person i stand til å identifisere når informasjon er nødvendig, og som setter vedkommende i stand til å lokalisere, vurdere og effektivt anvende denne informasjonen. Opplæring i informasjonskompetanse gis ofte av bibliotekene." (Store norske leksikon u.å.)


Alle skrivekyndige kan i prinsippet produsere tekster på verdensveven. Derfor må elevene lære  seg å finne kvalitetssikrede kilder, og det kan i følge Tord Høivik skje på fire forskjellige måter i skolesammenheng: 
1. Ved å velge vevsteder av høy kvalitet når de søker på egenhånd
2. Ved å søke i kvalitetssikrede innganger til veven (emnekataloger, vevportaler)
3. Ved å bruke ressurser innenfor en kvalitetssikret læringsarena
4. Ved å bruke et skole - eller folkebibliotek - om nødvendig med personlig veiledning (T. Høivik u.å.)

Om elevene skal jobbe på den måten som ble vist i filmen vil jeg si det er en forutsetning at de har fått en opplæring slik som Tord Høivik skriver om. Vi kan ikke bare slippe de løs uten at de vet hvordan de skal finne fram til det de trenger på enklest mulig måte. Som det står i definisjonen skal en "være i stand til" for å inneha denne kompetansen, og det krever en viss kunnskap. For at man skal bli informasjonskompetent krever det opplæring. Kildekritikk er også en vesentlig del her, siden hvem som helst kan legge ut det de ønsker, så kan kvaliteten være deretter, og elevene må lære seg hvor de kan finne kvalitetssikret stoff om emnet de søker. Personvern og opphavsrett blir også viktig å fomidle til elevene, slik at de ikke ukritisk bruker det de finner av bilder og tekster. Når man skal jobbe på denne måten er det viktig at lærer har en god informasjonskompetanse før han eller hun skal lære elevene dette.  


__________________________________________________________



Kilder: 


Høivik, T. (u.å.) Fire veier til kvalitet [Internett] Tilgjengelig fra: http://www2.db.dk/dbf/2008/nr1/hoeivik.pdf (Lastet ned 17.03.2011)

Store norske leksikon (u.å.) Informasjonskompetanse [Internett] Tilgjengelig fra: http://www.snl.no/informasjonskompetanse (Lastet ned 17.03.2011)