Etter å ha lest en del i Hareboes "Norskboka" , Richardsons "Blogs, Wikis and Podcasts" og leksjonene om Informasjonskompetanse, følte jeg meg klar til å opprette et informasjonsnav ved hjelp av Netvibes.
Etter det jeg nå har lest virker det som et nyttig redskap å bruke både privat og i jobbsammenheng. Det er mange nettsider jeg er innom hver dag for å bl.a. sjekke oppdateringer og nyheter. Når jeg etterhvert kommer ordentlig inn i bruken av informasjonsnav og RSS, vil nok det bli tidsbesparende å bruke. Richardson skriver: "RSS is technology that will change your life, if you let it" (Richardson 2009 s. 72). Ut i fra et slikt utsagn så virker det jo som dette er ganske revolusjonerende.
Da jeg fikk opprettet mitt eget informasjonsnav, rota jeg litt fram og tilbake mellom noen forskjellige dashboards. Jeg lurte litt på hvor jeg skulle legge inn det jeg lastet opp på siden. Jeg lurte også litt på hvilken side var privat og hvilken var offentlig, men jeg fant etterhvert ut av det. jeg la da de sidene jeg lastet opp på en offentlig side. Jeg lagde forskjellige merkelapper for generelt, blogger, nyheter og studier til å begynne med. her kan jeg utvide etter hvert. Jeg la til studiebloggene til de jeg er på gruppe med. Jeg la også til lokalavisen vår og VG. Under generelt la jeg inn kalender, notisblokk, huskelapp og været. Under studier la jeg inn Høgskulen i Volda sin side, og de RSS-strømmene vi har lest om i leksjonene. Informasjonsnavet mitt kan du se her: mitt informasjonsnav
Det å ha et verktøy som gir oss muligheten til å begrense treffene i elevenes nettsøk er en stor fordel. Jeg ser fram i mot å lære meg bruken av dette. Før vi presenterer dette for elevene er det viktig at vi behersker det selv, og Hareboe påpeker på at vi skal bruke litt tid på å sette oss inn i det. (Hareboe 2010).
___________________________________________________
Hareboe, L. (2010) Norskboka.no, 2. utgave. Oslo: Universitetsforlaget
Richardson, W. (2009) Blogs, wikis, podcasts, and Other Powerful Web Tools for Classrooms.
California: Corwin Press
torsdag 24. mars 2011
fredag 18. mars 2011
Uke 11, Informasjonskompetanse
Oppgave 2.
Professor Sugata Mitra startet et prosjekt, kalt "Hole in the wall". Han plasserte pcer i veggene, ute rundt i et slumstrøk i India. Her fikk de som bodde der prøve å bruke pcene uten opplæring. Han startet også et prosjekt hvor bestemødre i England gir opplæring til fattige barn i India via pc hvor de snakker sammen på engelsk.
Han viser også til en skole i Newcastle hvor elevene jobbet i grupper på fire og selv søkte på nett for å finne svaret på spørsmål som lærer stilte. En av elevene sa at hun følte seg eldre enn hun var når de jobber på denne måten. Mitra undrer seg over om dette er læring, han ser at elevene liker det, men lærer de noe? Han dro tilbake noen måneder senere og stilte samme spørsmål, og da måtte de jobbe individuelt, og alle klarte å svare på det. Han mente ut i fra dette at det er læring, lært på en annen måte ved hjelp av teknikk.
Er så denne måten å lære på forenelig med informasjonskompetansebegrepet?
Store norske leksikon definerer informasjonskompetanse slik: "en samling av ferdigheter som gjør en person i stand til å identifisere når informasjon er nødvendig, og som setter vedkommende i stand til å lokalisere, vurdere og effektivt anvende denne informasjonen. Opplæring i informasjonskompetanse gis ofte av bibliotekene." (Store norske leksikon u.å.)
Alle skrivekyndige kan i prinsippet produsere tekster på verdensveven. Derfor må elevene lære seg å finne kvalitetssikrede kilder, og det kan i følge Tord Høivik skje på fire forskjellige måter i skolesammenheng:
1. Ved å velge vevsteder av høy kvalitet når de søker på egenhånd
2. Ved å søke i kvalitetssikrede innganger til veven (emnekataloger, vevportaler)
3. Ved å bruke ressurser innenfor en kvalitetssikret læringsarena
4. Ved å bruke et skole - eller folkebibliotek - om nødvendig med personlig veiledning (T. Høivik u.å.)
Om elevene skal jobbe på den måten som ble vist i filmen vil jeg si det er en forutsetning at de har fått en opplæring slik som Tord Høivik skriver om. Vi kan ikke bare slippe de løs uten at de vet hvordan de skal finne fram til det de trenger på enklest mulig måte. Som det står i definisjonen skal en "være i stand til" for å inneha denne kompetansen, og det krever en viss kunnskap. For at man skal bli informasjonskompetent krever det opplæring. Kildekritikk er også en vesentlig del her, siden hvem som helst kan legge ut det de ønsker, så kan kvaliteten være deretter, og elevene må lære seg hvor de kan finne kvalitetssikret stoff om emnet de søker. Personvern og opphavsrett blir også viktig å fomidle til elevene, slik at de ikke ukritisk bruker det de finner av bilder og tekster. Når man skal jobbe på denne måten er det viktig at lærer har en god informasjonskompetanse før han eller hun skal lære elevene dette.
__________________________________________________________
Kilder:
Høivik, T. (u.å.) Fire veier til kvalitet [Internett] Tilgjengelig fra: http://www2.db.dk/dbf/2008/nr1/hoeivik.pdf (Lastet ned 17.03.2011)
Store norske leksikon (u.å.) Informasjonskompetanse [Internett] Tilgjengelig fra: http://www.snl.no/informasjonskompetanse (Lastet ned 17.03.2011)
Professor Sugata Mitra startet et prosjekt, kalt "Hole in the wall". Han plasserte pcer i veggene, ute rundt i et slumstrøk i India. Her fikk de som bodde der prøve å bruke pcene uten opplæring. Han startet også et prosjekt hvor bestemødre i England gir opplæring til fattige barn i India via pc hvor de snakker sammen på engelsk.
Han viser også til en skole i Newcastle hvor elevene jobbet i grupper på fire og selv søkte på nett for å finne svaret på spørsmål som lærer stilte. En av elevene sa at hun følte seg eldre enn hun var når de jobber på denne måten. Mitra undrer seg over om dette er læring, han ser at elevene liker det, men lærer de noe? Han dro tilbake noen måneder senere og stilte samme spørsmål, og da måtte de jobbe individuelt, og alle klarte å svare på det. Han mente ut i fra dette at det er læring, lært på en annen måte ved hjelp av teknikk.
Er så denne måten å lære på forenelig med informasjonskompetansebegrepet?
Store norske leksikon definerer informasjonskompetanse slik: "en samling av ferdigheter som gjør en person i stand til å identifisere når informasjon er nødvendig, og som setter vedkommende i stand til å lokalisere, vurdere og effektivt anvende denne informasjonen. Opplæring i informasjonskompetanse gis ofte av bibliotekene." (Store norske leksikon u.å.)
Alle skrivekyndige kan i prinsippet produsere tekster på verdensveven. Derfor må elevene lære seg å finne kvalitetssikrede kilder, og det kan i følge Tord Høivik skje på fire forskjellige måter i skolesammenheng:
1. Ved å velge vevsteder av høy kvalitet når de søker på egenhånd
2. Ved å søke i kvalitetssikrede innganger til veven (emnekataloger, vevportaler)
3. Ved å bruke ressurser innenfor en kvalitetssikret læringsarena
4. Ved å bruke et skole - eller folkebibliotek - om nødvendig med personlig veiledning (T. Høivik u.å.)
Om elevene skal jobbe på den måten som ble vist i filmen vil jeg si det er en forutsetning at de har fått en opplæring slik som Tord Høivik skriver om. Vi kan ikke bare slippe de løs uten at de vet hvordan de skal finne fram til det de trenger på enklest mulig måte. Som det står i definisjonen skal en "være i stand til" for å inneha denne kompetansen, og det krever en viss kunnskap. For at man skal bli informasjonskompetent krever det opplæring. Kildekritikk er også en vesentlig del her, siden hvem som helst kan legge ut det de ønsker, så kan kvaliteten være deretter, og elevene må lære seg hvor de kan finne kvalitetssikret stoff om emnet de søker. Personvern og opphavsrett blir også viktig å fomidle til elevene, slik at de ikke ukritisk bruker det de finner av bilder og tekster. Når man skal jobbe på denne måten er det viktig at lærer har en god informasjonskompetanse før han eller hun skal lære elevene dette.
__________________________________________________________
Kilder:
Høivik, T. (u.å.) Fire veier til kvalitet [Internett] Tilgjengelig fra: http://www2.db.dk/dbf/2008/nr1/hoeivik.pdf (Lastet ned 17.03.2011)
Store norske leksikon (u.å.) Informasjonskompetanse [Internett] Tilgjengelig fra: http://www.snl.no/informasjonskompetanse (Lastet ned 17.03.2011)
onsdag 9. mars 2011
Uke 10, Tenkeverktøy 2
Ja, så skulle jeg ta utfordringen da, og prøve meg på å klare nivå 3 i dataspillet Bridge Corstruction set! Jeg har ikke mye erfaring i dataspill, men vet jo at mange blir ganske "hektet" på dette, så jeg tenkte: Dette blir moro! De to broene som skulle bygges i Tutorial gikk forholdsvis greit. Så jeg satset friskt på nivå 1, og etter noen forsøk så holdt broa bilene som kom kjørende. Da var jeg klar for nivå 2, og så for meg at jeg snart kunne legge ut en melding i forum med en link til en ferdig bro i nivå 3. Men den gang ei... etter 54!!! brofall så gav jeg opp. Da kunne jeg ikke bruke mer tid på dette. Så nå har min respekt for de som konstruerer broer i den virkelige verden steget noen hakk :)Jeg tenkte i utgangspunktet at dette kunne være et nyttig spill å bruke i undervisningen i 4. klasse. I naturfag, etter 4.trinn, teknologi og design, er to av kompetansemålene at elevene skal kunne:
- planlegge, bygge og teste enkle modeller av byggkonstruksjoner og dokumentere prosessen fra idé til ferdig produkt
- beskrive konstruksjoner og samtale om hvorfor noen er mer stabile og tåler større belastning enn andre
Forskning viser at når barn og
unge spiller, er de involvert og engasjert i komplekse læringssituasjoner (Forskning Viser 7)
Men forskerne har delte meninger når det gjelder bruk av dataspill i skolen. Noen mener dataspill vil gi relevante og sentrale bidrag i undervisningen, mens andre er mer kritiske til hvordan det kan tilføre undervisningen noe nytt (ibid).
Den amerikanske spillforskeren Gee mener at spilldesign har et klart potensiale i klasserommet og at unge som spiller lærer å forholde seg til dynamiske informasjonskilder i ulike medier gjennom spill (ibid).
Egefeldt-Nilsen mener at dataspill i undervisningen bør være et suplement og må gjøres relevant.
I Forskning Viser 7 blir det også pekt på to utfordringer ved bruk av dataspill i skolen og det er at de ikke må brukes som belønning og at det ikke skal være bare lek og underholdning (ibid).
For å lykkes med å bruke dataspill i undervisningen peker Forskning Viser 7 på følgende punkter. Det er viktig at:
Lærerne setter seg godt inn i de spillene som anvendes.
Spillene tilpasses elevsammensetning.
Spillene må brukes i henhold til uttalte læringsformål.
Det må være gode læringsrammer.
Spillene fungerer som læringsaktivitet i seg selv, og ikke som belønning i
forhold til tradisjonelle læringsopplegg.
Jeg synes det virker spennende å bruke dataspill som en del av undervisningen for å nå kompetansemål, Jeg tror det kan gi elevene en ekstra motivason.
Så nå har jeg tre år på meg til å komme igjennom nivå to og tre i brobygging. Da går mine elever i 4. klasse og jeg kan veilede dem i konstruksjon av broer både med papir og på pcen :)
Om dette spillet skulle plasseres i Hutchings kube mener jeg at de som skal konstruere broer befinner seg i det øvre høyre hjørnet. Kreativ, kontrollerende, aktiv og forskende... Det var i hvert fall slik jeg følte meg da jeg jobbet med disse broene, helt til frustrasjonen over å se alle broene rase, tok overhånd...
_____________________________________
Kilder:
ITU (u.å.) Forskning Viser 7, Dataspill i skolen [Internett] Tilgjengelig fra: http://www.ituarkiv.no/filearchive/FV7.pdf (Lastet ned 09.03.2011)
UFD (2006) Læreplan i naturfag, kompetansemål etter 4. trinn [Internett] Tilgjengelig fra: http://www.udir.no/grep/Lareplan/?laereplanid=1099072&visning=5&sortering=2&kmsid=1099080 (Lastet ned 09.03.2011)
Abonner på:
Innlegg (Atom)