Hensyn, øvingsoppgave 2

1. Denne oppgaven gjelder bildet som viser tre barn som leker i et klatrestativ ( Antvort 2010, s.9) Jeg vil si at her er det opphavsretten vi må ta hensyn til. Jeg kunne ikke brukt dette bildet uten at Kjell Antvort, som er fotografen hadde gitt meg tillatelse til å bruke det. Når det gjelder personvern, stiller dette bildet seg annerledes da personene er fotografert bakfra, slik at ansiktene ikke er synlige og personene er ikke gjenkjennelige (Datatilsynet 2008).

2. Om dette hadde vært mine elever og jeg hadde vært fotografen, mener jeg at jeg kunne publisert dette bildet, uten tillatelse, nettopp av den grunn at elevene ikke er gjenkjennelige. Dette er et bilde der handlingen står i fokus, og som kan vise for eksempel, hvordan elevene er i aktivitet i friminuttene eller være et bilde i en serie som skal vise hvordan lekeapparatene blir brukt. Her er personene mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet, og er da unntatt fra regelen om samtykke (Åndsverksloven 1961). Vi har som lærere plikt til å sette oss inn i reglene rundt publisering av bilder på nett og formidle disse reglene videre til elevene (Høiland og Wølner 2007). På vår skole har vi skjemaer hvor foreldrene skriver under på om de tillater bilder av elevene på nett, også av den grunn ville dette bildet vært klarert.
___________________________________________
Litteratur:

Antvort, K. (2010) Høgskulen i Volda: Hensyn Høsten 2010.  Publisert som PDF i LMS

Datatilsynet, Din rett til å velge (2008) Bilder på internett [Internett] Tilgjengelig fra: http://www.datatilsynet.no/templates/article____881.aspx (Lastet ned 22.11.2010)

Høiland, T. og T.A. Wølner (2007) Fra digital ferdighet til kompetanse. Oslo: Gyldendal

Åndsverkloven, (1961) Lov om opphavsrett til åndsverk

Diagram for å illustrere tannfelling i en 1. klasse :)

Jeg har fra før så godt som ingen erfaring med bruk av regneark, og har aldri brukt det i undervisningen. Jeg underviser nå i samtlige fag på 1. trinn, bortsett fra gym og RLE og fikk lyst til å prøve noe av dette ut i matematikk. Som en start i bruk av regneark tenkte jeg å lage et diagram over noe elevene er veldig opptatt av og som er svært aktuelt for denne aldergruppen, nemlig tannfelling. I kunnskapsløftet, matematikk, etter 2. årstrinn står det under statistikk, sannsyn og kombinatorikk at eleven skal kunne: samle, sortere, notere og illustrere enkle data med teljestrekar, tabellar og søylediagram (UFD 2006). Dette kan bli en artig måte og et svært relevant tema for elevene å få litt kjennskap til søylediagram på, i løpet av 1.trinn. Elevene kan selv legge inn hvor mange tenner de har mistet, i et felles regneark.

Eksempel på hvordan dette kan gjøres med to forskjellige diagrammer jeg mener egner seg i denne oppgaven. I begge disse diagrammene kommer antall felte tenner veldig tydelig fram. Det blir lett å skjønne for elevene. Jeg har brukt Google Spreadsheet og laget stolpe/søylediagram og liggende stolpediagram (Frantsen 2010). Disse stolpene/søylene vil stadig vokse seg høyere eller lenger, etterhvert som elevene  feller tenner, og legger det inn i regnearket.
_________________________________
Litteratur:


Frantsen, T. (2010), Høgskulen i Volda: Rekneark 1 DKL101 hausten 2010. Publisert som PDF i LMS


Utdanningsdirektoratet (2006), Læreplan i matematikk fellesfag [Internett] Tilgjengelig fra: http://www.udir.no/grep/Lareplan/?laereplanid=1101832&visning=5&sortering=2&kmsid=1101839 
(Lastet ned 19.11.2010)

Lyd

Å lage lydfil var et spennende prosjekt. Jeg fant fort ut at jeg hadde lyst til å lage et dikt som jeg skulle sette lydbilder til. Audacitys mange muligheter ble prøvd ut. Dette var veldig moro. Jeg har aldri før jobbet med en ren lydfil, så her ble det en del prøving og feiling til å begynne med. Men etterhvert gikk det veldig greit. Jeg valgte å sette lyder og ikke musikk til diktet. På The freesound project fant jeg alt jeg trengte av lyder. Dette må jo være utrolig gøy for elevene å jobbe med. 
Det gir en veldig fin effekt å legge til bakgrunnslyd på noe som blir lest inn, og i Audacity er det enkelt å justere styrken på tale og lyd slik at lydene blir lavere når det er tale. En lydfil kan brukes til mye i skolesammenheng. For eksempel kan elevene lese inn engelske tekster og da få høre sin egen uttale. De kan skrive om noe fra historien, for eksempel fra en krig og legge lyd til. Jeg vil tro at dette vil gjøre det mye mer interessant. Elevene vil få et helt annet eierforhold til innholdet, siden de må tenke grundig i gjennom innholdet når de skal legge inn lyder som skal passe til. De kan da legge fortellingene sine i en mappe i sin digitale portefølje slik at andre kan gå inn og høre og kommentere det de har lest inn. De som hører på dette vil også få en annen opplevelse av teksten enn om de bare skal lese den. Siden jeg nå jobber i 1.klasse, har jeg lyst til å prøve å la elevene lese inn enkelt ord og korte setninger, som en start. Om vi gjør dette med jevne mellomrom og legger det i digitale mapper så kan elevene følge sin egen leseutvikling. Jeg tror dette kan være en ekstra motivasjon i leseopplæringen.